Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter

I MI har vi til enhver tid med oss den grunnleggende holdningen (spirit), der empati er essensielt. I tillegg bruker vi det vi kaller grunnleggende kommunikasjonsferdigheter: oppsummering, refleksjoner, bekreftelse og åpne spørsmål. Nedenfor beskrives litt om hva hver av kommunikasjonsferdighetene innebærer. På kursene øver vi mer på bruken av dem.

OPPSUMMERING: En oppsummering er en sammenfatning av de viktigste elementene som er blitt sagt. Når veilederen oppsummerer det hun har hørt, oppleves dette empatisk. Personen vil kunne oppleve å bli forstått. I tillegg hører personen hva han selv tenker og sier, og det gir rom for refleksjon over innholdet. Oppsummering gjør man i løpet av samtalen, i begynnelsen og som avslutning. Etter oppsummering gir man rom for refleksjon ved å spørre personen hva han eller hun tenker om det som er oppsummert. Erfaringsmessig fortsetter samtalen på det siste av temaene som blir oppsummert. Derfor er det viktig at veileder velger hvilke temaer hun nevner til slutt i oppsummering. I oppsummeringen tones det som ikke gir bevegelse mot ønsket mål ned, og det som gir bevegelse mot ønsket mål tones opp.

En oppsummering er en god måte å vise samarbeidsvilje. Vi prøver å forstå og få med oss det som er sagt, samtidig som vi gir personen mulighet til å korrigere oss eller legge til ting de mener er viktige.

REFLEKSJONER: Refleksjoner er en konstatering av det som blir sagt. Vi kan reflektere enkelte ord, setninger eller vi kan reflektere det vi tror er den underliggende mening eller følelse i det som blir sagt. Refleksjon er en måte å vise at vi lytter og er interessert, og dermed viser empati. Vi ønsker å forstå, og forsøker å se saken fra personens perspektiv. I tillegg bruker vi refleksjoner for å styre samtalen, vi velger ut det vi ønsker samtalen skal gå videre på. Refleksjon uttrykkes konstaterende fremfor spørrende. Dvs. at tonefallet går ned fremfor opp som i et spørsmål.

Det å ”presse” den som forteller med spørsmål for å få dem til å forklare hva de mener skaper større distanse fra det de erfarer. De tar et steg tilbake og begynner å analysere og spørre seg selv om de virkelig føler eller tenker som de uttrykte seg.

Refleksjoner i fire nivåer: Det finnes flere nivåer å reflektere på. I enkle refleksjoner repeteres enkelte ord eller setninger som ligger tett til det personen sier. Vi tolker ikke og vi tilfører ikke samtalen noe nytt. Dette fungerer stabiliserende og bekrefter at man lytter og er interessert. I komplekse refleksjoner reflekteres underliggende mening eller følelse. Dette har en empatisk funksjon. I tillegg drives samtalen fremover. Ved å reflektere, enkelt eller komplekst tydeliggjøres personen tanker og følelser.

Eksempler på refleksjoner på forskjellige nivåer:

Påstand: ”Ingen forstår meg.”

Enkel Gjentakelse ”forstår deg.” ”ingen forstår deg.”
Synonym ”Ingen skjønner deg.”
Kompleks Underliggende mening ”Du vil gjerne bli forstått” ”Du er usikker på om noen her kan hjelpe deg”
Underliggende følelse ”Du er oppgitt og vil at noen skal skjønne hva du mener.” ”Du er frustrert.”

 

 

 

 

 

ÅPNE SPØRSMÅL: Hva er forskjellen på disse spørsmålene?

…..Har du forstått dette nå?

…..Hva tenker du om dette?

Åpne spørsmål er spørsmål som ikke setter noen grenser for svaret og som lar personen få frem egne synspunkter og perspektiver. Lukkede spørsmål er begrensende. Eksempel: ”Hvordan påvirker dette deg i hverdagen? kontra ”er du bekymret for hverdagen?”. Åpne spørsmål kan være mer eller mindre styrende. ”Hvordan trives du?” er et åpent spørsmål med lite styring, mens ”Hvordan trives du med treningsprogrammet?” er et åpent spørsmål som styrer mot det vi ønsker å snakke om. Invitasjoner, i form av lukkede spørsmål som ”Kan du si litt mer om dette?” fungerer som åpne spørsmål. Bruk av åpne spørsmål og invitasjoner gjør at personen er den aktive i samtalen.

BEKREFTELSE: Å bekrefte innebærer å gjenkjenne og å gi til kjenne det positive hos en person og dens verdi som menneske. Det innebærer også å støtte og å oppmuntre. Bekreftelse er på mange måter overlappende med empatibegrepet: å forstå en persons indre verden er bekreftende i seg selv. Det er viktig at bekreftelsen er ekte. Effekten av bekreftelse brukt på rett måte er at det forsterker den terapeutisk alliansen og engasjement i samtalen. Det reduserer også frafall fra samtaleforløpet, og gjør det mulig for personen å senke grad av forsvar der samtalen kan være truende på selvbildet.

NB: Ikke all bekreftelse behøver å komme fra den som intervjuer. Spør personen om egne styrker og tidligere erfaring med å lykkes.

 

Tilbakemeldinger fra kursdeltagere

"Det var eit veldig bra kurs, og vi konkluderte med at du er veldig flink til å lære i frå deg. Takk for det. Rigmor Wathne, NAV Sogn og Fjordane"

"Solveig Høegh-Krohn er en dyktig kursleder, og formidler en trygghet og faglig god kvalitet på området. Solveig har en behagelig, og pedagogisk god måte å formidle på." Elisabeth Skarderud, Prosjektleder i Folkehelse, Hedmark Fylkeskommune

"Kjempebra. Motiverende. Jeg vil lære mer!!!"

"Godt kurs, god atmosfære, dyktig levert!"

"Veldig bra, flott gjennomføring. Kunnskapsrik og tydelig!"

"Jeg syns alt var bra, teori og øvelser fint blandet sammen"